Foto: Colorbox

«Ei hand å holde i»

Tekst: Per Christian Kofstad, Karoline-Førde Oppheim
Bilde: Colorbox

I dagens samfunn kan man nesten tro det har blitt trendy å ha det travelt. Det klages over fulle timeplaner, mailbokser og arbeidsdager. Det er sikkert mange som kunne trenge et avbrekk, en pause, til å gjøre noe annet og tenke på noe annet. Det er mange måter å koble av på, men det kan være vanskelig å tillate seg det. Du kan ende opp i en evig mellomting, hvor pausene ofte ender i dårlig samvittighet for noe du skulle ha gjort. Så hva med å bruke pausene til noe nyttig. Nyttig for deg, gir deg en pause og noe annet å gjøre og annet å tenke på. Forskjellen er at dette også er nyttig for noen andre. Denne artikkelen er ingen kontaktannonse, ingen frelse eller lykkekur. Det er en gylden mulighet til å lære om noe som kan endre hverdagen for deg og noen få andre.

Velferdsstaten Norge er et fantastisk bra land å bo i. Selv om vi føler at stipendene og lønningene ikke strekker til, så har de aller fleste av oss har alt vi trenger. Vi setter pris på det og er glad for det. Likevel er det mye penger ikke kan kjøpe, ikke på ordentlig. Man kan være gammel eller ung, ha topp jobb eller gå ufør, være student, nyinnflyttet, arbeidsløs eller bare ensom. Utfordringene ligger der mange kanskje minst venter det. Ensomhet et samfunnsproblem som vokser, mange blir ensomme selv om vi er mer tilgjengelige enn noen gang. Både unge og eldre blir sittende utenfor. Tenk tanken å ikke få bruke stemmen sin hver dag, hver uke. Tenk om noen turer i butikken eller besøk av vaskehjelpen er eneste muligheten du har til å si god dag til noen. Velferdsstaten har en løsning på det meste, men ikke på alt.

Gi noe. Få noe tilbake

Det å være frivillig er noe vi alle kjenner til. Enten man har bidratt som håndballtrener på din datters fotball-lag, bartender på huset, eller dugnad for kollektivet du bor i. Det handler om å bidra med noe som hjelper fellesskapet. Noe mer enn bare seg selv. Som student er man ikke forpliktet eller forventet å gjøre noe annet enn studiet. Det er godt å kunne styre innholdet i dagene sine ganske fritt.

Om man ser på det å bidra som frivillig som noe negativt, så har du glemt følelsen av å gjøre noe av fri vilje. Følelsen av å bidra med noe lite, men som sammen med andre kan bli noe stort. Det trenger ikke ta mer enn et par timer i uka, kanskje bare en, men du kjenner at du har gjort dagen bedre noen. Gi noe til noen som trenger det, gjøre dagen deres litt bedre og så at du kanskje har lært noe, hørt en historie fra noen du ikke vanligvis er sammen med. Noen du lærer å kjenne på en annerledes måte. Det er garantert at følelsen av å bidra er like stor, om ikke større, enn å få hjelp.

Frivillighetssentralen

Frivillighetssentralene fungerer mest som et kontaktpunkt, et sted hvor folk kan knyttes til hverandre. Det kan være sårt og innrømme at man er ensom, eller at man trenger litt hjelp. Men det fantastiske er at det er folk som ønsker å hjelpe. Enten man trenger hjelp til å lære seg bedre norsk, en turvenn, noen å prate med, eller noen som kan trille rullestolen ut i hagen en times tid. Det er naturlig at det er skummelt å spørre om hjelp, folk flest vil helst klare seg selv. Like skummelt kan det være for den som melder seg for frivillighetssentralen for å hjelpe. Hva møter man? Hva trenger de av hjelp? Kan jeg egentlig bidra med noe? Jeg har ikke utdannelse til dette, hva må til for å gjøre en god jobb? Ingen blir bedt om å gjøre noe de ikke vil, alt er frivillig. En er ikke der for å erstatte en sykepleier eller en assistent. Stort sett alle tilfeller går på å være en venn, et medmenneske.

Vigdis jobber ved Frivillighetssentralen i Gjøvik og kan fortelle flere fantastiske historier enn de fleste andre. Både triste, gode, betryggende og rørende. Hun bekrefter at den frivillige ikke alltid finner noen de syntes de kan hjelpe ved første forsøk. Men hun sier også at hun aldri har opplevd at noen som har spurt om hjelp, og fått det, har utrykt noe annet enn takknemlighet. “Det er noe rart som skjer når yngre mennesker kommer for å hjelpe noen av dem som er litt eldre, det kan fort bli vennskap man ikke forventer”. Vigdis forteller at hun treffer folk som har blitt oppriktig gode venner og som treffes på jevnlig basis lenge etter at de sluttet å bli fulgt opp av frivillighetssentralen.

Så hvorfor ikke prøve? Om det frister å kunne bidra, treffe noen andre, høre noen nye historier og koble av. Hvorfor ikke ta en sjanse, sende en mail til frivilighetssentralen og fortelle hva du ønsker å bidra med? Terskelen er veldig lav for å sende en mail eller stikke innom. Du møter Vigdis eller en av de andre hyggelige menneskene for en prat og hva som kan passe til akkurat deg. Akkurat nå er det cirka åtte personer i Gjøvik som kan trenger et godt medmenneske og noen å drikke en kopp kaffe med. Gjør noe du kanskje synes er skummelt, vi tipper du ikke kommer til å angre på det.

Har du noen erfaringer fra frivillighetssentralen eller tilsvarende arbeid? Vil du dele din historie med medstudenter? Ta kontakt med FIBER, vi vil gjerne høre dine erfaringer.

 

Gjøvik frivillighetssentral

  • Ligger rett ved fjellhallen.
  • Åpningstider: er mandag til torsdag 0900-1500, eller når det passer for deg og din venn.
  • Nettside: gjovik.frivilligsentral.no
  • For innmelding eller interesse trykk ‘Vil du bli frivillig?’ i menyen til venstre.
  • Skummelt? – Hvorfor ikke ta med en venn?
Del dette: