Foto: Agne Ødegaard

Ren magi!


Det kommer ikke som en overraskelse at jeg snakker om Highasakite. Fredag 23. September klokken 15.00 låser jeg opp HUSET. Det er stille og mørkt, oppe hører jeg lett romstering. Dagen er her.

Jeg booket Highasakite for 5 måneder siden, ventetiden har vært lang og spenningen har økt med ukene. Det har vært mange vellykkete konserter på studenthuset, men ikke mye kan måle seg med Highasakite. Bandet fikk terningkast 6 av Aftenposten under Øya festivalen, og journalisten starter anmeldelsen med å introdusere Highasakite som et band som ikke lenger trenger en introduksjon. Highasakite legger seg i sjangeren indie-pop, og blander inn moderne electronica og estetiske tekster. Sanger som Golden Ticket og Lover, Where Do You Live? har et mystisk preg over seg, men etterlater vakre toner og et kunstnerisk karakteristikk.

Teknikerne er allerede tilstede på HUSET. Scenen er større enn vanlig, og det er dobbelt så mange frivillige enn ellers.

– Highasakite ønsket mer lys enn hva vi har plass til, og det er ikke ofte vi må leie inn så mye, sier Øyvind Aasen som er teknisk ansvarlig. Det er 7 timer til dørene åpner, og vi er tre personer som jobber backstage. Highasakite ankommer 16.00, og vi jobber iherdig med å gjøre klart med mat, snacks og drikke. Jeg har vært en stor fan av bandet lenge, og kjenner på en kriblende følelse i magen. To store biler kommer kjørende mot oss, de er her. Crewet består av 11 personer, hvordan skal jeg klare å huske navnet på alle? Vel, de husker sikkert ikke mitt. Turné-manageren kommer gående mot meg, strekker armen ut og gir meg et fast håndtrykk.
– Du må være Sara, sier hun.

– Konserten ble utsolgt på to dager. Vi måtte be publikum om å komme tidlig slik at det ikke ble for mye kø, sier Robin Lein som er vaktsjef på HUSET. Klokken begynner å nærme seg 20.30, og det er  1 1/2 time til dørene åpner. Det har begynt å danne seg kø.

– Når dørene åpnet var køen 20-25 meter lang, og varte frem til klokken 23.30, legger Robin til. Det var 5 frivillige i cover, og over 400 bånd som skulle utdeles. Elin Larsdatter Brønstad var en av dem.

– Det var kjempe trøkk i cover. Alle ville frem, mange ignorerte køen og gikk rett inn, sier Elin.

 

”Når de først kom inn, løp de bort til vennene sine,  hoppet og danset. Det var god stemning, selv om køen var lang.”

 

Tiden er inne for oppvarmingsbandet. Denne gangen er det Hanne Hukkelberg som har fått æren. Med seg har hun Mai Elise Solberg, og sammen er de den perfekte duo. Navnet er kanskje ukjent for mange, men Hanne klarer definitivt å sette riktig stemning før Highasakite.

Jeg lister meg bak gardinen ved backstage. Jeg ser høye heler, stramme skjorter, intime blikk og store smil. Det begynner å fylle seg opp med opprømte studenter. Det er en helt spesiell glede å se ukjente mennesker kose seg. I bakgrunnen hører jeg en Cava poppes, og backstage døren åpner seg. Highasakite har klart det, de lever drømmen.


– Det var magisk! Lysene, stemningen og musikken. Jeg klarte ikke slutte å smile, sier Benedikte Werner Moen. Benedikte har vært en fan lenge, og når hun hørte at de kom til lille Gjøvik måtte hun ta turen.

– Det var mange mennesker, og ikke alltid lett å se noe. Det er sånn det er på konserter, men det gjorde ingenting. Jeg fikk sett Highasakite live.

Noen ting i livet må bare oppleves.

 

Del dette: